Laksefjorden vindkraftverk planlegges på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, Finnmark. Området dekker cirka 28 km² og ligger i et høytliggende fjellområde som er ideelt for vindkraft. Lebesby kommune er lokalisert lengst nord i Finnmark fylke og har en befolkning på rundt 1221 innbyggere. Kommunens administrasjonssenter er Kjøllefjord, som ligger ca. 14 km nord for det planlagte vindkraftverket i luftlinje.
Laksefjorden vindkraftverk utvikles i samarbeid mellom Finnmark Kraft AS og Fred. Olsen Renewables AS. Prosjektet ble først utredet i 2005, men ble da ikke tatt under behandling av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på grunn av manglende nettkapasitet i Finnmark. Nå arbeider Statnett med å utvide kraftnettet i regionen, noe som gjør prosjektet aktuelt igjen.
Prosjektet innebærer bygging, drift og eierskap av et vindkraftverk med en installert effekt på opptil 450 MW, som kan gi en årlig produksjon på rundt 1,6 TWh. Dette tilsvarer energibehovet til ca. 80.000 husholdninger. Det er planlagt å installere mellom 60 og 65 vindturbiner, hver med en kapasitet på 7 MW. Turbinene vil ha en totalhøyde på ca. 200-210 meter, med en rotordiameter på 150-170 meter og en navhøyde på rundt 120 meter.
Utbyggingstrinn
Prosjektet vil gjennomføres i to hovedutbyggingstrinn:
Trinn 1
Utbygging av det vestlige delområdet, som dekker 14 km² og allerede er regulert til vindkraftformål.
Trinn 2
Utvidelse til det østlige delområdet, som dekker ytterligere 14 km².
Det er også mulig at begge trinn kan bygges ut samtidig, avhengig av nettkapasitet og andre faktorer.
Forventet produksjon
Vindressursene i området er utmerkede, med gjennomsnittlige vindhastigheter mellom 8 og 9,5 m/s. Dette gir et godt utgangspunkt for høy elektrisitetsproduksjon. Vindturbinene i Laksefjorden vindkraftverk forventes å produsere rundt 1,6 TWh årlig, nok til å dekke energibehovet til 80.000 husholdninger.
Økonomi og ringvirkninger
Total investeringskostnad for Laksefjorden vindkraftverk er anslått til rundt 5,85 milliarder NOK.
Kommunale inntekter fra vindkraftverket vil komme fra flere kilder:
Eiendomsskatt
Anslått til rundt 40 millioner NOK årlig.
Produksjonsavgift
2,3 øre/kWh – estimert til 32 millioner NOK basert på en produksjon på 1,6 TWh.
Fremdriftsplan
Meldingsfase
Involvere berørte parter og gjennomføre offentlig høring.
Utredningsfasen
Gjennomføre konsekvensutredninger og utarbeide tekniske planer.
Søknadsfase
Innsending av konsesjonssøknad og behandling av NVE.
Bygging og drift
Detaljprosjektering og bygging av vindkraftverket. Oppstart av driften er planlagt innen 2030.
Miljø- og samfunnsvirkninger
Vindkraftverket vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved å produsere ren, fornybar energi. Det vil også gi økonomiske fordeler til lokalsamfunnet gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift og sysselsettingseffekter. Samtidig vil det bli gjennomført omfattende vurderinger av potensielle negative virkninger på landskap, dyreliv, reindrift og kulturminner. Finnmark Kraft er forpliktet til å gjennomføre nødvendige avbøtende tiltak for å minimere disse virkningene.
Teknologi og innovasjon
Fred. Olsen Renewables vurderer å bruke den innovative SkyWalker-teknologien, en klatrekran som kan redusere naturinngrepene og CO2-avtrykket betydelig ved installasjon av turbinene. Denne teknologien gir også større fleksibilitet i installasjonsprosessen.
